Forleden dag oppdaget Anton sit speilbilde... Han brukte lang tid på å finne ut af hvordan han skulle forholde seg til den hund han så i vinduet.
Han nærmet seg langsomt, viste at han var venlig ved å logre med halen, og til sist slikket han forsiktig på ruten...
Ikke lenge etter gikk det op for ham at det ingenting var - og lot det være.
Som min verden -den er et speilbilde av det som er i meg. ..an outside picture of an inward condition... A Course in Miracles (T-21.in.1:5).
Jeg kan ikke ændre på verden - kun min måte å se den på.
Det mindet Anton meg om i dag!
***
Ingen kommentarer:
Send en kommentar
Jeg modtager med glæde dine kommentarer!